Vurdering er noe vi lærere jobber, diskuterer og til tider sliter mye med. Ikke bare skal vi sette halvårskarakter og standpunktkarakterer, men vi skal også gjøre underveisvurderinger og veilede elevene våre til bedre resultater. Når vi snakker om vurdering, snakker vi ofte om de to formene formativ og summativ vurdering. Enkelt sagt er formativ vurdering underveisvurdering med mer vekt på å veilede elevene, altså vurdering FOR læring, mens summativ vurdering ofte er omtalt som sluttvurdering, selv om det ikke er helt korrekt (men det kommer jeg tilbake til), og omtales som vurdering AV læring.
Når vi lærere synes vurdering er vanskelig, ja, da kan man vel tenke seg hvordan elevene opplever det? Ikke bare skal de ta inn ufattelige mengder med ukjent informasjon, de skal jammen meg bli vurdert i det også!
Etter vurderingsøktene har jeg fått økt kunnskap om spesielt forskjellen på summativ og formativ vurdering, i tillegg til at jeg har gjort meg opp en mening om hvilken av de to vurderingsformene som er mest hensiktsmessig med tanke på elevenes progresjon. Jeg tør påstå at formativ vurdering er mest utviklende for eleven. God veiledning hjelper eleven til å øke sin forståelse og kompetanse innen de ulike fagene. Dersom eleven kun mottar en tallkarakter vil det være vanskelig å forstå hva som var bra, hva som manglet og så videre. Erfaringsmessig kan jeg også si at formativ vurdering styrker relasjonen mellom eleven og læreren, noe som i aller høyeste grad er en forutsetning for vellykket læring.
Som jeg nevnte innledningsvis, så er ikke det ikke helt korrekt å kalle summativ vurdering for sluttvurdering. Hvorfor, undrer du kanskje nå? Jo, det skal jeg fortelle deg. Summativ vurdering kan like gjerne brukes som avslutning på et tema, eller for å sette halvårskarakterer. Vurdering er en essensiell del av skolehverdagen, og det er derfor viktig at læreren bedriver god vurderingspraksis. Det vil føre til god læring for både lærer og elev.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar