Fantastisk litteratur - ikke fullt så fantastisk?

Fantastisk litteratur kan beskrives som litteratur med innslag av fantasiverdener, overnaturlige egenskaper osv. Slik litteratur kan stimulere barns fantasi på den måten at de får fri fra hverdagen og kan la tankene vandre av gårde. I tillegg tar ofte fantastisk litteratur for seg dagsaktuelle konflikter o.l. som det tas oppgjør med i fantasiverdenen. Dette gjør at barn lettere kan distansere seg fra konfliktene og allikevel forstå dem.

Personlig har jeg aldri vært spesielt begeistret for fantastisk litteratur, spesielt ikke bøker som Narnia, Harry Potter, Ringenes Herre osv. Jeg har intet fornuftig svar på hvorfor jeg ikke liker den slags bøker, men det kan nok sees i sammenheng med at jeg ikke er spesielt glad i science fiction heller. Men så kom bomben! Tror du ikke Pippi Langstrømpe, Mummitrollet, Lillebror og  Knerten og Karlsson på taket regnes som fantastisk litteratur!? Det var noe jeg ikke hadde tenkt over, og jaggu møtte jeg meg selv i døra. Jeg likte jo fantastisk litteratur allikevel!

Den fantastiske litteraturen er viktig for barns utfoldelse. I tillegg gir det avbrekk i hverdagen, noe som er hensiktsmessig for den psykiske velværen. Fantastisk litteratur er interessant å jobbe med i skolen da litteraturen ofte innehar mange ulike betraktninger, og ikke minst har leserne ulike oppfatninger av hva tematikken egentlig er. Dersom det arbeides med på riktig måte, kan fantastisk litteratur gi uante virkninger i positiv forstand.

Epistel om sakprosa i skolen

Kjære lesere, dagens samfunn byr på en rekke muligheter for arbeid med sakprosa i skolen. Ikke bare må elevene lese slike tekster, de skal også produsere den slags på egenhånd. Man skal ikke være fantasifull, ei heller skal man benytte seg av usikre kilder. Dette byr selvfølelig på utfordringer. Hvordan kan læreren legge til rette for at elevene skal bli gode sakprosaforfattere? Jo, læreren må lage en rekke sakprosatekster til glede og inspirasjon for elevene. Først når elevene gleder seg over skoletilværelsen, kan man stille krav til dem. Når krav stilles trengs kunnskaper. Sakprosa kan bidra til elevenes økte kunnskaper.

Jeg tenker at sakprosa er viktig av den grunn at det er den delen av skrivingen man har mest bruk for senere i livet. For all del, misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg forakter skjønnlitteratur. Tvert imot er jeg glad i skjønnlitteraturen. Som dikter må jeg nesten være det. Allikevel må vi ta i betraktning at man ikke for eksempel søker på jobb med et eventyr. Nei, sakprosaen er viktig for mennesket, og mennesket er viktig for sakprosaen. For hva er vel enklere å lage sakprosa om enn selve mennesket og dets tilværelse på kloden?

Sakprosa er viktig, ikke bare som tema i skolen, men også i det senere liv. Sakprosaen omgir oss til enhver tid, og vi må også utforme mye sakprosa i det yrkesaktive liv. Elever med god beherskelse av sakprosa vil være godt rustet for det senere liv. Kjære lesere, man må aldri glemme viktigheten av god skrivekunst også i saktekster.

Vurdering i skolen

 Vurdering er noe vi lærere jobber, diskuterer og til tider sliter mye med. Ikke bare skal vi sette halvårskarakter og standpunktkarakterer, men vi skal også gjøre underveisvurderinger og veilede elevene våre til bedre resultater. Når vi snakker om vurdering, snakker vi ofte om de to formene formativ og summativ vurdering. Enkelt sagt er formativ vurdering underveisvurdering med mer vekt på å veilede elevene, altså vurdering FOR læring, mens summativ vurdering ofte er omtalt som sluttvurdering, selv om det ikke er helt korrekt (men det kommer jeg tilbake til), og omtales som vurdering AV læring.

Når vi lærere synes vurdering er vanskelig, ja, da kan man vel tenke seg hvordan elevene opplever det? Ikke bare skal de ta inn ufattelige mengder med ukjent informasjon, de skal jammen meg bli vurdert i det også!

Etter vurderingsøktene har jeg fått økt kunnskap om spesielt forskjellen på summativ og formativ vurdering, i tillegg til at jeg har gjort meg opp en mening om hvilken av de to vurderingsformene som er mest hensiktsmessig med tanke på elevenes progresjon. Jeg tør påstå at formativ vurdering er mest utviklende for eleven. God veiledning hjelper eleven til å øke sin forståelse og kompetanse innen de ulike fagene. Dersom eleven kun mottar en tallkarakter vil det være vanskelig å forstå hva som var bra, hva som manglet og så videre. Erfaringsmessig kan jeg også si at formativ vurdering styrker relasjonen mellom eleven og læreren, noe som i aller høyeste grad er en forutsetning for vellykket læring.

Som jeg nevnte innledningsvis, så er ikke det ikke helt korrekt å kalle summativ vurdering for sluttvurdering. Hvorfor, undrer du kanskje nå? Jo, det skal jeg fortelle deg. Summativ vurdering kan like gjerne brukes som avslutning på et tema, eller for å sette halvårskarakterer. Vurdering er en essensiell del av skolehverdagen, og det er derfor viktig at læreren bedriver god vurderingspraksis. Det vil føre til god læring for både lærer og elev.

Kvifor bør du bli lærar? Retorikken i skulen

Kvifor bør du bli lærar?

Vi trenger lærarar. Vi trenger deg! Nå har DU moglegheita til å bli lærar. Kan du tenkje deg noko betre yrke? Lærarane har som vi alle veit ekstremt korte arbeidsdagar. I tillegg finnes det ikkje noko anna yrke med dei same gode ferieordningane. Ja, for kva for anna yrke har ein så mykje ferie at ein lengtar tilbake til arbeid igjen?

Skulevesenet kan tilby deg særs snille elever. Faktisk så snille at du kan rekne med å bli overaust med velbretta papirfly, gledestilstander kor elevane rasar rundt i klasserommet for å hylle deg som lærar også har vi foreldra da. Desse kjære elevprodusentane våre som alltid spel på lag med oss lærarar. Ikkje berre spel dei på lag, men dei er også alltid villige til å sjå realiteten rundt ungane deira.

Læraryrket er den stillingen med mest innflytelse på samfunnet. Som lærar får du moglegheita til å forme dei framtidige maktpersonane i samfunnet vårt. Vi må heller ikkje gløyme at du i tillegg har fri tilgang på kaffi. Ja, faktisk så fri tilgang at du kan rette stilar 6 døgn i strekk! Også er det lønningane da. Dei skyhøge lønningane. Ja, dei er faktisk så skyhøge at du som nyutdanna kan spandere i overkant av 200 000 Bugg med colasmak på deg sjølv i året. Det er det ikkje mange andre yrker som kan. Bli lærer, bli det nå!

Retorikk er for mange knytt til det munnlege. For meg vart det da nyttig og få repetert det faktum at retorikken kan vel så gjerne nyttast innan skriftleg arbeid. Spesielt kåserisjangeren nyttar seg av retorikkens verkemiddel.

Eg tenkjer at retorikk er ein særs viktig del av den norske skulen. Ikkje berre skal elevane lære noko om det, men eg tenkjer at læraren bør nytte seg av retoriske grep når han underviser. Ved å gjere dette vil elevane lettare forstå dette med retorikk. I tillegg må vi ikkje gløyme det faktum at ein kan få stort høve for retorikken seinare i livet. Dette må ein gjere elevane sine bevisste på. Retorikk er morosamt å arbeide med, og læraren har fleire moglegheiter for å gjere retorikkundervisninga morosam for elevane. Blant anna kan ein lese kåseri med stor innleving, ein kan lage retoriske skodespel eller ein kan laga talar og appellar. Det er også viktig å gjere elevane obs på at  dei kan nytte seg av retorikk ved ein munnleg eksamen. Ved rett bruk at retorikk, kan ein fort prestere enda betre.