Kjære lesere, dagens samfunn byr på en rekke muligheter for arbeid med sakprosa i skolen. Ikke bare må elevene lese slike tekster, de skal også produsere den slags på egenhånd. Man skal ikke være fantasifull, ei heller skal man benytte seg av usikre kilder. Dette byr selvfølelig på utfordringer. Hvordan kan læreren legge til rette for at elevene skal bli gode sakprosaforfattere? Jo, læreren må lage en rekke sakprosatekster til glede og inspirasjon for elevene. Først når elevene gleder seg over skoletilværelsen, kan man stille krav til dem. Når krav stilles trengs kunnskaper. Sakprosa kan bidra til elevenes økte kunnskaper.
Jeg tenker at sakprosa er viktig av den grunn at det er den delen av skrivingen man har mest bruk for senere i livet. For all del, misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg forakter skjønnlitteratur. Tvert imot er jeg glad i skjønnlitteraturen. Som dikter må jeg nesten være det. Allikevel må vi ta i betraktning at man ikke for eksempel søker på jobb med et eventyr. Nei, sakprosaen er viktig for mennesket, og mennesket er viktig for sakprosaen. For hva er vel enklere å lage sakprosa om enn selve mennesket og dets tilværelse på kloden?
Sakprosa er viktig, ikke bare som tema i skolen, men også i det senere liv. Sakprosaen omgir oss til enhver tid, og vi må også utforme mye sakprosa i det yrkesaktive liv. Elever med god beherskelse av sakprosa vil være godt rustet for det senere liv. Kjære lesere, man må aldri glemme viktigheten av god skrivekunst også i saktekster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar